Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, prosjektering,
utførelse, drift og vedlikehold av elektriske anlegg, samt installasjon
og reparasjon av elektrisk utstyr innenfor virkeområdet til lov av
24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
§ 3. Definisjoner
Elektrisk utstyr: Gjenstander og materiell benyttet for
produksjon, omforming, overføring, fordeling, bruk eller måling
av elektrisk energi, dvs. maskiner, apparater, kabler, måleinstrumenter,
beskyttelsesanordninger, installasjonsmateriell, bruksgjenstander, elektromekanisk
utstyr m.v.
Elektrofagarbeider: Person med formell fagutdanning i
henhold til lov om fagopplæring i arbeidslivet og som er kvalifisert
til selvstendig å utføre og reparere elektriske anlegg og
elektrisk utstyr.
Elektroinstallatør: Person som er kvalifisert
til å forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon
av elektriske anlegg.
Elsikkerhet: Komplementært begrep til risiko relatert
til elskade, brann, eksplosjon m.v. ved bruk av elektriske anlegg og elektrisk
utstyr.
Elskade: Direkte skade på liv og eiendom forårsaket
av strømgjennomgang, lysbuepåvirkning m.v. ved feil på
elektriske anlegg og elektrisk utstyr eller ved feil bruk av dette.
Fabrikkferdig apparatanlegg: Prefabrikert anleggsdel
utført i henhold til gjeldende forskrifter, og som er ferdigstillet
i fabrikk eller installasjonsted av produsenten.
Forestå drift: Å ha overordnet faglig ledelse,
og å påse at elektriske anlegg planlegges, utføres og
opereres på en slik måte at bestemmelser i forskrifter vedrørende
meldinger og samtykker, teknisk utførelse, kvalifikasjoner og sikkerhetsprosedyrer
er ivaretatt.
Forestå reparasjon av elektrisk utstyr: Å
ha overordnet faglig ledelse med ansvar for at elektrisk utstyr blir reparert
i overenstemmelse med gjeldende forskrifter.
Forestå utførelse av elektriske anlegg:
Å ha overordnet faglig ledelse med ansvar for at elektriske anlegg
blir utført i henhold til gjeldende forskrifter, herunder at det
benyttes utstyr som tilfredstiller gjeldende bestemmelser om dokumentasjon
og at det benyttes kvalifisert personell.
Forestå vedlikehold: Å ha overordnet faglig
ledelse, og å påse at vedlikehold planlegges og utføres
slik at elektriske anlegg og elektrisk utstyr er i forskriftsmessig stand.
Pliktsubjekt: Den forskriften direkte retter seg mot
ved å pålegge plikter/gi rettigheter.
Reparasjon: Fysisk inngrep i elektriske anlegg eller
elektrisk utstyr for å utbedre skader eller slitasje slik at anlegg
eller utstyr bringes i forskriftsmessig stand.
Utførelse av elektriske anlegg: Forskriftsmessig
montasje, sammenkopling, justering og regulering av elektrisk utstyr for
bestemt(e) formål innenfor et gitt område eller sted.
Vedlikehold: Rutinemessig stell og ettersyn for å
hindre skader eller slitasje på elektriske anlegg eller elektrisk
utstyr. Situasjonsbetinget feilsøking og reparasjon av elektriske
anlegg eller elektrisk utstyr.
§ 4. Straffebestemmelser
Overtredelse kan straffes med bøter i henhold
til lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
§ 5. Ikrafttredelse m.v.
1. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1994.
2. Elektrofagfolk som er i lovlig virksomhet ved ikrafttreden
av denne forskrift kan fortsette slik virksomhet.
3. Denne forskrift opphever forskrift om faglig utdanning
for elektrofagfolk, fastsatt av Norges vassdrags- og energiverk 10. juli
1986 nr. 1588.
Kapittel II. Alminnelige bestemmelser.
§ 6. Tilsynsmyndighet
Elektrisitetstilsynet, eller den Elektrisitetstilsynet
har bemyndiget, fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift
eller om vedtak truffet i medhold av denne, blir overholdt.
§ 7. Pliktsubjekter - Plikt
til å sørge for at kvalifikasjonskrav overholdes
Eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr
samt den som driver eller utøver virksomhet som omfattes av denne
forskrift, jfr. § 2, plikter å sørge for at det benyttes
personell som er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres.
§ 8. Dokumentasjon
Den som driver eller utøver virksomhet i henhold
til disse forskrifter skal kunne dokumentere sine kvalifikasjoner i form
av fagbrev, sertifikat e.l.
§ 9. Avvik
Elektrisitetstilsynet kan gi avvik fra denne forskrift
dersom særlige forhold tilsier dette. Avvik fra forskriftenes bestemmelser
skal gis skriftlig.
§ 10. Klage
Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne forskrift kan
påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet
det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, jfr. forvaltningsloven.
Kapittel III. Spesielle bestemmelser om kvalifikasjoner
for elektrofagfolk.
§ 11. Kvalifikasjoner for
den som skal forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon
av elektriske anlegg
Den som skal forestå utførelse og vedlikehold
herunder reparasjon av elektriske anlegg, skal ha formell teoretisk og
praktisk elsikkerhetsutdanning som minst tilsvarer kravene til elektroinstallatør,
og tilleggskompetanse som er relevant for de elektriske anlegg vedkommende
skal forestå utførelse og vedlikehold av.
Elektrisitetstilsynet kan gi en person tillatelse til
å forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon
av elektriske anlegg innenfor et begrenset virkefelt.
Den som skal forestå slik virksomhet skal være
ansatt og ha sitt daglige virke i den bedrift som utøver virksomheten.
§ 12. Kvalifikasjoner for
den som skal forestå drift og vedlikehold av elektriske anlegg
1. Eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr
skal påse at drift og vedlikehold av disse forestås av kvalifisert
person.
2. For elektriske anlegg med en viss kompleksitet, funksjon
og størrelse, skal det etter Elektrisitetstilsynets nærmere
bestemmelser, være utpekt en kvalifisert person som ansvarshavende
for drift og vedlikehold. Den ansvarshavende skal, som en del av virksomhetens
internkontrollsystem, ha et særlig ansvar for å påse
at elektriske anlegg og bruken av disse til enhver tid tilfredstiller gjeldende
bestemmelser.
§ 13. Kvalifikasjoner for den som skal arbeide selvstendig
med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg
1. Den som skal arbeide selvstendig med utførelse
og reparasjon av elektriske anlegg, skal være elektrofagarbeider
og ha formell fagutdanning omfattende elsikkerhet og nødvendig tilleggsopplæring
innenfor aktuelle spesialområder. Den som skal arbeide selvstendig
med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg, skal stå
under faglig ledelse av den som forestår arbeidet og være ansatt
i samme virksomhet.
2. Ikke-faglærte kan utføre mindre arbeider
i forbindelse med egne elektriske anlegg dersom slikt arbeid utføres
sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til egen veiledning utgitt av Elektrisitetstilsynet.
§ 14. Kvalifikasjoner for
den som skal forestå utførelse av og selvstendig utføre
reparasjon av elektriske utstyr
1. Reparasjon av bruksapparater og annet utstyr for omsetning
til ikke sakkyndige skal forestås og utføres av kvalifisert
person i henhold til Elektrisitetstilsynets nærmere bestemmelser.
2. Reparasjon av elektrisk utstyr hvis bruk er forbundet
med spesiell risiko skal forestås og utføres av kvalifisert
person i henhold til Elektrisitetstilsynets nærmere bestemmelser
og samtykke.
§ 15. Kvalifikasjoner for
den som skal forestå og utføre reparasjon av fabrikkferdige
apparatanlegg
Den som skal forestå og utføre reparasjon
av fabrikkferdige apparatanlegg fra egen bedrift, skal kunne dokumentere
nødvendige kvalifikasjoner.
§ 16. Kvalifikasjoner for
den som skal forestå eller utføre offentlig kontroll av elektriske
anlegg
Den som skal forestå eller utføre offentlig
kontroll av elektriske anlegg i henhold til pålegg om stedlig eltilsyn
skal ha samtykke fra Elektrisitetstilsynet.
§ 17. Kvalifikasjoner for
elektrofagfolk med fagutdanning fra utlandet
Vurdering av kvalifikasjoner for elektrofagfolk med utdanning
fra utlandet skal være basert på prinsipper nedfelt i gjeldende
internasjonale avtaler.
Elektrisitetstilsynet kan gi nærmere bestemmelser
for godkjenning for elektrofag utenom lov om fagopplæring i arbeidslivet.
Vurdering av og godkjenning av utenlandsk fagutdanning
for elektrofag under lov om fagopplæring i arbeidslivet, skal foretas
av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet.
Veiledning til forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk(14.12.1993 nr 1133)
Veiledning
Til § 2, Virkeområde
Forskriften gjelder for elektriske anlegg og elektrisk
utstyr som kan frambringe risiko for brann, eksplosjon, elektromagnetisk
støy, overspenninger, følgeskade av funksjonssvikt, utvikling
av giftige gasser og elskade. Unntatt fra forskriften er elektriske anlegg
hvor elektrisiteten utelukkende brukes til overføring av lyd, bilde,
skrift, signaler m.v. og anlegg som arbeider med så lav spenning
eller strøm, at anlegget ikke kan frambringe noen fare for liv og
eiendom.
Oljedirektoratet har gjennom henvisning gjort relevante
bestemmelser i denne forskriften gjeldende som anerkjent norm i petroleumsvirksomheten
- jfr. §15 i Forskrift om elektriske anlegg i petroleums-virksomheten.
Kvalifikasjonskrav til driftspersonell om bord i norske
skip og sjøredskaper er regulert i Forskrift av 17. mars 1987 om
bemanning av norske skip og Forskrift av 11. desember 1981 om sertifikater
for elektro-automasjonsteknikere, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
Til § 3, Definisjoner
For definisjon av av begrepene internkontroll og systemrevisjon
vises til Forskrift om internkontroll, fastsatt ved kgl. res. av 22. mars
1991.
For definisjon av begrepene høyspenningsanlegg
og lavspenningsanlegg vises til:
• Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner (FEB)
• Forskrift for elektriske forsyningsanlegg (FEA-F)
• Forskrift for elektriske anlegg. - Maritime installasjoner.
(FEA-M)
For begrepene heisinstallatør og automatiseringsleder
se §11,Veiledning. For begrepet sakkyndig driftsleder se §12,Veiledning.
Til § 6, Tilsynsmyndighet
Vedrørende myndighet til å trekke tilbake
retten til å drive eller utføre virksomhet vises til den til
en hver tid gjeldende autorisasjonsforskrift.
Til § 7, Pliktsubjekter -
Plikt til å sørge for at kvalifikasjonskrav overholdes
Generelt
Bestemmelsen innebærer at eier og bruker av elektriske
anlegg og elektrisk utstyr som ikke selv besitter nødvendig kompetanse,
plikter å påse at den som skal forestå planlegging, utførelse
og vedlikehold, herunder reparasjon av elektriske anlegg og elektrisk utstyr,
er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres.
Med kvalifisert menes at vedkommende har en formell grunnkompetanse
som omfatter elsikkerhet og tilleggskompetanse innen enkelte spesialområder.
Formell fagutdanning reguleres av Lov om fagopplæring
i arbeidslivet av 28. mai 1980 med senere endringer. For at de enkelte
elektrofag skal fylle minstekravene til elsikkerhetskompetanse i denne
forskrift, samarbeider Elektrisitetstilsynet for sin del som fagmyndighet,
med Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet når det gjelder
godkjenning av fagenes læreplaner og prøver som fører
fram til fagbrev, sertifikat eller godkjenning.
Internkontroll
Et av målene med forskrift om internkontroll, er
å få den som er ansvarlig for virksomheten, til å påse
at virksomhetens ansatte har kunnskapsmessige forutsetninger for å
klare de oppgavene de er satt til. Plikten til internkontroll medfører
at virksomheten:
• aktivt skal kartlegge kompetansebehovet gjennom internt
tilsyn i virksomheten.(systemrevisjon og verifikasjon)
• skal ha et system for gjennomføring av spesialopplæring
og ajourhold av kompetanse (opplæringsplaner)
• skal dokumentere kompetanse i virksomhetens internkontrollsystem
(Se veiledning §8)
Internkontrollsystemet skal inneholde prosedyrer mv.
som klargjør ansvarsforhold og kommandolinjer mellom den som forestår
utførelse, drift og vedlikehold ihht. §11 og §12 og den
som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske
anlegg i hht. §13
Opplæring fram til fagbrev og praktisk/teoretisk
tilleggsopplæring skal ha tilfredstillende kvalitet. Virksomhetene
bør derfor som en del av sin internkontroll, sette nødvendige
kvalitetskrav til opplæringstjenester som leveres både av det
offentlige utdanningssystemet og andre opplæringsinstitusjoner. Kvaliteten
på opplæring som foregår internt i egen virksomhet, skal
kunne dokumenteres, jfr. veiledning til §8.
Til § 8, Dokumentasjon
Grunnkompetanse, eks.vis fagutdanning, og tilleggskompetanse
ut over fagbrev, sertifikat el. forutsettes dokumentert i internkontrollsystemet
i den virksomhet hvor vedkommende er ansatt.
Elektrisitetstilsynet vil kunne be om dokumentasjon av
følgende:
• Navn, stilling, arbeidsområde, ansettelsesforhold,
grunnutdanning fram til formell minsteutdanning (f.eks. fagbrev), kompetansegivende
tilleggsutdanning og kurs mv. som inngår i ajourhold av kompetanse.
• System for å kartlegge hva den enkelte behersker
i dag og hvilke krav bedriften har i dag og i fremtiden som bl.a. følge
av myndighetskrav.
• Handlingsplan for opplæring
Virksomheten skal kunne dokumentere kvaliteten på
den opplæring som ligger til grunn for oppfyllelse av forskriften.
Dette innebærer at dokumentasjon av kvalitet på fagopplæring
og kompetansegivende tilleggsutdanning bl.a. bør inneholde:
• Mål (forventet kompetansenivå etter endt
opplæring)
• Læreplan, herunder antall timer teoretisk og
praktisk opplæring.
• Organisering og ansvarsfordeling
• Beskrivelse av læremateriell til teoridel
• Beskrivelse av kompetanse hos opplæringspersonell
• Beskrivelse av laboratoriefaciliteter
• Beskrivelse av praktisk opplæring.
• Beskrivelse av evalueringssystem(prøver/eksamen)
• Beskrivelse av system for kvalitetsikring av underleverandører.
• Prosedyrer for å sikre foran nevnte forhold,
prosedyrer for intern revisjon, avvikshåndtering og korrigerende
tiltak.
Til § 10, Klage
Enkeltvedtak fattet av Elektrisitetstilsynet kan påklages
til Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Til § 11, Kvalifikasjoner
til den som skal forestå utførelse og vedlikehold herunder
reparasjon av elektriske anlegg
Elektroinstallatør
Elektroinstallatør* er en person som har bestått
en egen prøve og som forutsettes å ha minst følgende
utdanning:
Eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole
eller to-årig teknisk fagskole, linje for elkraftteknikk.
For sivilingeniør kreves videre to års allsidig
praksis ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør
som også skal forestå utførelse og reparasjon av høyspenningsanlegg,
(elektroinstallatør gruppe H), kreves for sivilingeniør minst
tre års relevant praksis ved installasjonsvirksomhet omfattende både
høy- og lavspenningsanlegg.
For ingeniør (ingeniørhøyskole)
kreves fire års allsidig praksis som ingeniør eller fire års
praksis som elektromontør gruppe L ved installasjonsvirksomhet lavspenning.
For elektroinstallatør som også skal forestå utførelse
og reparasjon av høyspenningsanlegg, (elektroinstallatør
gruppe H) kreves for ingeniør ytterligere minst ett års allsidig
høyspenningspraksis som ingeniør ved installasjonsvirksomhet.
For tekniker (teknisk fagskole) kreves at vedkommende
må være elektromontør gruppe L. Videre kreves to års
allsidig praksis som tekniker, eller fire års praksis som elektromontør
gruppe L ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør
som også skal forestå utførelse av høyspenningsanlegg
(elektroinstallatør gruppe H), kreves for tekniker ytterligere minst
ett års allsidig høyspenningspraksis som ingeniør ved
installasjonsvirksomhet.
For at en elektroinstallatør skal anses som tilstrekkelig
kvalifisert til å forestå utførelse av elektriske anlegg
innenfor spesielle områder, som energiforsyningsanlegg, maritime
installasjoner, automatiseringsanlegg, elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige
områder, elektriske anlegg i heiser mv, forutsettes vedkommende å
kunne dokumentere nødvendig tilleggskompetanse. For at virksomheten
skal anses kvalifisert, må både den som forestår og den
som utfører kunne dokumentere sin kompetanse innenfor det aktuelle
område.
Det vises også til gjeldende autorisasjonsbestemmelser.
Begrenset adgang til å forestå
I henhold til bestemmelsens 2. ledd kan, i tillegg til
en elektroinstallatør ihht. 1. ledd, en heisinstallatør gis
tillatelse til å forestå utførelse og reparasjon av
elektriske anlegg innenfor et avgrenset fagområde. En heisinstallatør
er en person som har bestått egen prøve eller som etter nærmere
samtykke fra Elektrisitetstilsynet anses kvalifisert til å forestå
utførelse, reparasjon og vedlikehold av elektriske anlegg ved heiser.
En heisinstallatør forutsettes å ha minst følgende
utdanning:
Eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole
eller to-årig teknisk fagskole med linje for elektroteknikk/elkraftteknikk,
automasjon el. tilsvarende.
For sivilingeniør kreves videre to års allsidig
praksis som sivilingeniør ved heisinstallasjonsvirksomhet.
For ingeniør (ingeniørhøyskole)
kreves:
Alternativ 1: Tre års praksis som ingeniør
ved heisinstallasjonsvirksomhet.
Alternativ 2: To års manuell praksis og to års
praksis som ingeniør ved heisinstallasjonsvirksomhet.
For tekniker (teknisk fagskole) kreves:
Alternativ 1: Fagutdanning som heismontør og ett
års praksis som tekniker eller to års praksis som heismontør
ved heisinstallasjonsvirksomhet.
Alternativ 2: To års manuell praksis og tre års
praksis som tekniker ved heisinstallasjonsvirksomhet.
I henhold til bestemmelsens annet ledd kan, i tillegg
til en elektroinstallatør ihht. 1. ledd, en automatiseringsleder
gis tillatelse til å forestå utførelse og reparasjon
av elektriske anlegg innenfor et avgrenset fagområde. En automatiseringsleder
er en person som etter nærmere samtykke fra Elektrisitetstilsynet
ansees kvalifisert til å forestå utførelse, drift og
vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg som inngår i
automatiseringsanlegg. En automatiseringsleder forutsettes å ha følgende
utdanning:
Eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole
eller to-årig teknisk fagskole, linje for teknisk kybernetikk, automatisering,
elkraft eller tilsvarende.
For sivilingeniører kreves tre års allsidig
praksis ved automatiseringsvirksomhet eller ett års allsidig praksis
som sivilingeniør ved installasjonsvirksomhet lavspenning og to
års allsidig praksis som sivilingeniør ved automatiseringsvirksomhet.
For ingeniør/tekniker kreves:
Alternativ 1: Tilfredstille kravene til automatiker.
Dessuten kreves to års allsidig praksis som tekniker/ingeniør
ved automatiseringsavdeling eller ett års allsidig praksis som tekniker/ingeniør
ved automatiseringsavdeling og ett års allsidig praksis fra installasjonsvirksomhet
lavspenning eller fire års praksis som automatiker.
Alternativ 2: To års manuell praksis og fem års
allsidig praksis som tekniker/ingeniør ved automatiseringsavdeling,
eller åtte års allsidig praksis som ingeniør/ ved automatiseringsavdeling.
Sakkyndig driftsledere, heisinstallatører, og
elektrofagarbeidere som ihht. §13 med veiledning er kvalifisert til
selvstendig å utføre slike anlegg, kan forestå elektriske
anlegg i egen bolig og fritidsbolig samt mindre bygninger som er en integrert
eller adskilt del av slik bolig eller fritidsbolig
En elektrofagarbeider som er kvalifisert til å
forestå reparasjon av elektrisk utstyr ihht. §14, kan forestå
til- og frakopling av elektrisk utstyr samt utskifting av stikkontakter
og brytere.
Plikter til den som skal forestå
Den som forestår utførelse av elektriske
anlegg har i henhold til i forskrifter fastsatt med hjemmel i Lov om tilsyn
med elektriske anlegg, plikt til å påse at de til enhver tid
gjeldende bestemmelser blir ivaretatt i alle faser av et prosjekt herunder,
- planlegging
- prosjektering
- kvalitetssikring av leveranser og
- bygging.
I de tilfeller hvor planlegging og prosjektering utføres
av andre enn den som forestår utførelse, har den som forestår
plikt til å påse at dette arbeidet tilfredstiller gjeldende
bestemmelser. Den som forestår har, etter forskrift om internkontroll,
plikt til å påse at underleverandør av varer og tjenester
har et system som sikrer samsvar med aktuelle gjeldende forskrifter.
Begrensninger
Vedrørende kvalifikasjonskrav til den som skal
forestå vedlikehold av elektriske anlegg, konfr. også §3,
§7 Veiledning 1. ledd og §12 Veiledning pkt.
3.
Den som kan forestå utførelse og vedlikehold
herunder reparasjon, i henhold til denne forskrift, kan ikke arbeide selvstendig
med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg, jfr. §13,
med mindre vedkommende også har formell fagutdanning i henhold til
§7, Veiledning. Dette gjelder dog ikke utførelse av elektriske
anlegg i egen bolig, feilsøking, feilretting, utskifting av komponenter,
samt oppgaver tilknyttet drift, vedlikehold og reparasjon i hht. §12,
§14 og §15.
Til § 12, Kvalifikasjoner
til den som skal forestå drift og vedlikehold av elektriske anlegg
Bestemmelsen innebærer at:
1. Det skal være utpekt en kvalifisert ansvarlig
person for drift og vedlikehold av elektriske anlegg for produksjon, overføring
og fordeling av elektrisk kraft. Det forutsettes at vedkommende minst tilfredstiller
kravene til "Sakkyndig driftsleder". "Sakkyndig driftsleder" er en person
med regulert tilknytning til en virksomhet og som etter samtykke fra Elektrisitetstilsynet
ansees kvalifisert til å forestå drift og vedlikehold herunder
utførelse og reparasjon av virksomhetens elektriske anlegg og elektriske
utstyr.
"Sakkyndig driftsleder" forutsettes å ha minst
følgende utdanning:
Eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole
eller to-årig teknisk fagskole med linje for elektroteknikk/elkraftteknikk.
Tre års allsidig praksis som sivilingeniør
enten ved installasjonsvirksomhet omfattende så vel høy- som
lavspenningsanlegg eller ved elektrisitetsverk med sakkyndig driftsleder.
Tre års allsidig praksis som tekniker/ingeniør
enten ved installasjonsvirksomhet omfattende så vel høy- som
lavspenningsanlegg eller ved elektrisitetsverk med sakkyndig driftsleder,
samt relevant fagutdanning.
Alternativt åtte års allsidig praksis som
tekniker/ingeniør enten ved installasjonsvirksomhet omfattende så
vel høy- som lavspenningsanlegg eller ved elektrisitetsverk med
sakkyndig driftsleder. Av dette kan tre års praksis som ingeniør/tekniker
erstattes av to års relevant manuell praksis.
Relevant praksis fra industri med høyspenningsanlegg
kan vurderes av Elektrisitetstilsynet.
2. Det skal være utpekt en kvalifisert ansvarlig
person for drift og vedlikehold av elektriske anlegg i industribedrifter
eller i annen virksomhet med høyspenningsanlegg. Vedkommende skal
minst tilfredstille kravene til "Sakkyndig driftsleder", jf. pkt. 1, eller
elektroinstallatør kvalifisert til å forestå utførelse
og reparasjon av høyspenningsanlegg.
Automatiseringsleder kan forestå drift og vedlikehold
herunder reparasjon av elektriske anlegg som inngår i virksomhetens
automatiseringsanlegg.
3. Den som skal forestå drift og vedlikehold av
elektriske anlegg som ikke kommer inn under forskriftens §12 pkt.
2, skal ha kvalifikasjoner i hht. §11.
4. Ved industrielle virksomheter mv. hvor driftsmessige
forhold gjør dette nødvendig, kan Elektrisitetstilsynet gi
en elektrofagarbeider ansatt i vedkommende virksomhet, særskilt samtykke
til å forestå drift og vedlikehold av bedriftens elektriske
anlegg i hht. fastsatt instruks (bedriftselektriker). En instruks skal
bl.a. omfatte:
- arbeidsområde
- henvisning til relevant regelverk
- omfanget av virksomheten, herunder hvor mange elektrofagarbeidere
virksomheten kan drives med.
Til § 13, Kvalifikasjoner
til den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon
av elektriske anlegg
Generelt
Bestemmelsene i forskriftens §13 pkt. 1 beskriver
sammen med denne veiledning, kvalifikasjonskrav til den som skal arbeide
selvstendig med utførelse av elektriske anlegg.
Bestemmelsene i forskriftens §13 pkt. 1. innebærer
at det må være et fast ansettelsesforhold i den virksomhet
som forestår arbeidet eller i annen samarbeidende virksomhet med
ansatt elektroinstallatør. Selskapsformen ANS anses å tilfredstille
dette krav.
Minstekravet til kompetanse er formell fagutdanning med
nødvendig elsikkerhetskompetanse. Personer med fagbrev i fag som
inneholder en sluttkompetanse mht. elsikkerhet som samsvarer med de aktuelle
arbeidsoppgaver, anses å tilfredstille forskriftenes minstekrav til
kvalifikasjoner. Formell fagutdanning forutsettes å gi den nødvendige
grunnkompetanse som har betydningen for elsikkerheten i elektriske anlegg,
dvs. kombinasjonen læringskompetanse, fagkompetanse, sosial kompetanse
og metodekompetanse.
Forskriftens bestemmelser innebærer også
en plikt for virksomheten, og den som forestår, til å sørge
for ajourhold av kompetanse, herunder opplæring i aktuelle deler
av internkontrollsystemet, nytt regelverk og nye tekniske løsninger,
i den grad dette er nødvendig for å kunne utføre arbeid
på det aktuelle elektrisk anlegg, på en elsikkerhetsmessig
tilfredstillende måte.
Personer med fagbrev i ikke-elektrofag anses kvalifisert
til å uføre visse begrensede typer arbeid på elektriske
anlegg, som f.eks. til- å frakopling, dersom nødvendig elsikkerhetsopplæring
er gitt i fagutdanningen, eller de har gjennomgått likeverdig praktisk
og teoretisk tilleggsopplæring. Slik opplæring skal være
kvalitetssikret og dokumentert (Jfr. veiledning til §7 og §8).
Elektrisitetstilsynet vil gi nærmere retningslinjer om slikt arbeid.
Til § 14, Kvalifikasjoner
for den som skal forestå utførelse av og selvstendig utføre
reparasjon av elektrisk utstyr
Den som skal forestå reparasjon av elektrisk utstyr
som skal kunne benyttes av ukvalifiserte, f.eks. apparater og bruksgjenstander
til bruk i hjemmet, skal ha kvalifikasjoner tilsvarende elektroinstallatør,
elektroreparatør eller elektrofagarbeider ihht. §13.
Den som selvstendig skal utføre reparasjon av
slikt elektrisk utstyr, skal ha kvalifikasjoner tilsvarende elektroreparatør
eller elektrofagarbeider ihht. §13.
En person som inngår i en bransjemessig servicevirksomhet,
som er anerkjent av Elektrisitetstilsynet, kan forestå reparasjon
av elektrisk utstyr. Tilfredsstillende kvalifikasjoner for den som utfører
reparasjoner, skal kunne dokumenteres. For tiden består en slik bransjemessig
servicevirksomhet innen radio- og TV-sektoren.
Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre
reparasjon av elektromedisinsk utstyr skal ha særskilt samtykke fra
Elektrisitetstilsynet. Ved slikt samtykke legges følgende kvalifikasjonskrav
til grunn:
• Formell fagutdanning som service-elektroniker, eller
• Eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole
eller to-årig teknisk fagskole eller tilsvarende skole. Etter avlagt
eksamen, tre års praksis i reparasjon av elektromedisinsk utstyr
ved sykehus eller eller ved bedrift som fremstiller eller reparerer elektromedisinsk
utstyr.
Reparasjon av sertifiseringspliktig elektrisk utstyr
for bruk i eksplosjonsfarlige områder skal forestås og utføres
av personell og virksomheter i henhold til spesielt samtykke fra Elektrisitetstilsynet.
Virksomheter som er kommer inn under ordningen om autorisasjon av verksteder
som skal forestå reparasjon av eksplosjonsbeskyttet utstyr, administrert
av NEMKO, anses å tilfredstille dette krav.
Til § 16, Kvalifikasjoner
for den som skal forestå eller utføre offentlig kontroll av
elektriske anlegg
Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre
kontroll av elektriske anlegg i henhold til pålegg om lokalt eltilsyn
skal ha følgende kompetanse:
• Ha nødvendig kunnskap om relevant teknisk regelverk
herunder Forskrift om elektriske bygningsinstallasjoner og tolkninger av
dette.
• Kunnskap om Forskrift om utførelse og kontroll
av elektrisk utstyr som tilbys eller omsettes til bruk i lavspenningsanlegg
• Kunnskap om brann- og ulykkesgranskning
• Installasjons- og måleteknikk
• Saksbehandlingskompetanse ihht. Forvaltningslov og
instruksverk fra ET
• Verifikasjonsarbeid
Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre
kontroll av elektriske anlegg i henhold til pålegg om lokalt eltilsyn
skal enten være sakkyndig driftsleder (jfr. veiledning til §12),
elektroinstallatør (jfr. veiledning til §11) eller installasjonsinspektør.
Installasjonsinspektør er en person som har godkjenning
med sertifikat fra Sertifiseringskomiteen (Norges Energiverkforbund). For
å få slik godkjenning må vedkommende ha følgende
utdanning:
Eksamen fra ingeniørhøyskole eller to-årig
teknisk fagskole, elektroteknisk linje for sterkstrøm eller tilsvarende
skole.
Vedkommende må ha relevant formell fagutdanning
ihht. §13. Dessuten kreves ett års praksis som assistent ved
installasjonskontroll etter avlagt eksamen, eller ett års allsidig
praksis som tekniker/ingeniør ved installasjonsvirksomhet, lavspenning,
eller to års praksis som elektromontør ved installasjonsvirksomhet,
lavspenning.
Til § 17, Kvalifikasjoner
for elektrofagfolk med fagutdanning fra utlandet
Vurdering av fag- og yrkesutdanning fra samarbeidsland
i Norden og Europa skal være basert på prinsippet om gjensidig
anerkjennelse. Forutsetninger for slik anerkjennelse er bl.a. følgende:
- tilfredstillende språkkunnskaper
- tilfredstillende kunnskaper om nasjonalt teknisk regelverk
- autorisasjonsbestemmelser må følges
- søkere må dokumentere kvalifikasjoner
Ved klare forskjeller i utdanningskrav som innebærer
kompetanseforskjell, kan det stilles tilleggskrav.
Kvalifikasjoner til enkeltpersoner med utdanning fra
andre land i EØS-området, som ønsker fagbrev her i
landet, vil bli vurdert av det enkelte opplæringsråd ihht.
Lov om fagopplæring i arbeidslivet.
Kvalifikasjoner til elektrofagfolk fra utlandet som skal
forestå eller utføre elektriske anlegg i form av avgrensede
prosjekter, og som ikke ønsker sertifikat, fagbrev o.l, blir vurdert
av Elektrisitetstilsynet.