Hvorfor ryker en lyspære så ofte ?
Hvorfor brenner
en motor.
Verdens elste
lyspære ?
Halogenpærer
Enkel dimmer
Hvorda virker
en dimmer
Mitt utelysanlegg
Hvordan virker en jordfeilbryter/varsler
Hvorfor brenner en kabeltrommell opp
Hvordan virker ett lysrør
W vs. VA
av Tor V. Pedersen
Hvorfor dør vi av strømgjennomgang
ved berøring av høyspenning og ikke av statiske utladninger
Litt lover om elektrofagfolk
Fordelingssystemer
Endevendere og mellom vendere (trappevendere)
Trefasemotor som enfasemotor
Enfasmotor og startkondensator
Hvorfor brenner en motor.
En motor, asykronmotor, induksjonsmotor eller kortslutningsmotor
som den også heter er som navnet sier kortsluttet i startøyeblikket
og dermed er også strømmen maks, uavhenging av last, etterhvert
som den får opp turtallet minker strømmen til den er oppe
i driftsturtallet hvor strømmen da er på maks driftsstrøm.
Hvis motoren blir tvunget opp i synkront turtall (pull up) vil stømmen
gå ned til 0-null ampere. Strømmen er altså et resultat
av sakking (synkront turtall - egentlig turtall)
Nå er ikke strømmen årsaken til at
motoren brenner.
En motor er en energiomformer, den gjør elektrisk
energi om til mekanisk energi.
En motor påstemplet 6 KW kan levere 6 KW ut på
akslingen i form av mekanisk energi, det betinger da at den holder det
påstemplede turtall (arbeid x vei), gjør den ikke det blir
ikke all energien omgjort til mekanisk energi men ligger igjen i viklingene
som varmeenergi.
Åraken kan være trege lager, for tung last
på akslingen eller feilkobling (for lav spenning)
Blir en 230/400 volts motor stjernekoblet (400 V) i et
230 volts nett er spennigen redusert med
og effekten med kvadratet av
som tilslutt blir en motor på 2 KW. Står motoren i et ventilasjonsanlegg
med påmonter en vifte som gjerne trenger all energien motoren leverer
(omformer) vil den før den når oppgitt turtall og også
utløser strøm på vernet være overbelastet
Hvorfor ryker en lyspære så ofte ?
Den mest vanlige årsaken er nok at pæren blir
utsatt for støt eller rystelser, feks. tramping i gulvet i etagen
over, eller slamring med dører, ryker pæren i yttergangen
ofte er det gjerne slamring med ytterdøren som er årsaken.
Hvis ikke alle pærene i huset har tendens til å ryke ofte er
det gjerne dette som er årsaken.
Hva skjer ?
Glødetråden i pæren slites av eller
slår "krøll" på seg, med andre ord blir den innkortet
noe, motstanden i tråden blir mindre og effekten øker til
over det den tåler og dermed brenner den av, dette vises tydelig
ved at det blir sterkere lys en stund for deretter å bli helt svart.
Høy spenning.
For høy spenning er en velkjent årsak til
at pærene ryker om ikke den mest vanlige årsaken. Hvis ikke
alle pærene i huset har tendens til å ryke ofte er det gjerne
den førstnevnte som er årsaken.
Hva skjer ?
En 230 V pære på 60 W har en mostand på
ca 880 ohm. under drift, øker spenningen til 253 V (10 %) og vi
regner ut effekten på nytt blir den ca. 73 W
(litt mindre pga. motstanden øker ved økende
temperatur)
Dette reduserer levetiden med ca. 70 %.
Temperatur
Omgivelser
Står pæren ute i kulda blir motstanden mindre
og dermed innkoblinseffekten (startstrøm/starteffekt) høyere,
Det fåes pærer for bruk ute, "utelyspærer" eller "trafikklyspærer"
Innfatning
Står pæren i en innfatning feks. "spotlight"
blir kjølingen for dårlig og pæren blr også her
overbelastet
Liggende pærer får ugunstig oppheng på glødetråden slik at den blir kraftig innkortet med den effektøkning/overbelastning det medfører, dette kan også resultere i at sikringen ryker, liggende mignon har alltid vert kjendt for dette, men det er ikke bedre for en kronepære, det er vel bare det at det er mignon som for det meste brukes liggende.
Mignon/Kronpærer
Dette er små pærer som får lite kjøling
og blir overbelastet.
Slukk lyset
Det kan være lett å tro at pæren har
kort levetid mens det i virkeligheten er at det i lite brukt rom er lyset
som står på hele tiden. Levetiden på en normalpære
er ca. 3 mnd. Besøker du rommet hver fjerde mnd. vil nok pæren
alltid være røket hvis du ikke har husket å slukke når
du forlater rommet. Hvis pæren ikke utsettes for kraftige rystelser
er det vel helst at du har glemt å slokke.
Av og Påslåing er heller ikke gunstig
for levetiden på pærene, men det er vanskelig regnestykke for
den totale økonomien, skal vi la den stå på og spare
penger på pærer eller slå av og spare penger på
strøm. (jeg velger å slå av)
Men slår du ikke av varer den garantert garantitiden
og vel så det hvis bare resten er iorden.
Dimming
Med en dimmer kan du redusere effekten/belastningen på
lyspære og dermed også øke levetiden kraftig, forutsatt
at den ikke er stilt på fult hele tiden.
Evighetspærer
Det er faktisk pærer fra før krigen som
fremdeles lyser idag. Disse pærene har liten effekt, som at den skulle
være laget for 400 V og brukes på et 230 V anlegg, en neddimmet
pære vil sikkert lyse like lenge, det er bare det at har du dimmer
er den ofte stilt på fult.
Verdens elste
lyspære ?
Halogenpærer
Det er enkjent sak at halogenpærer ikke skal berøres
med fingrene, tar du på pæren vil det bli flekker på
pæren, dette gjør at den ikke får kvitter seg med varmen
godt nok.
DImming på halogenpærer
Halogenpærer skal ikke slåes av fra neddimmet
tilstand, men derimot stå på fult en stund før de slukkes,
dette på grunn av ufulstendig fordampning som lager et belegg på
pæren.
Enkel dimmer
Med en bryter av typen "kronevender" som fx. Elkos S16-5
og en diode kan du lage en enkel dimmer, med kun valgene av, halv styrke
eller full sturke. Når vippen til venstre er på blir det fulleffekt
på pæren, når vippen til høyre er på blir
det halv effekt på pæren. Se skjema under.
Ur fx. 32-7115
Detektor 32-7173 Asøknings område: 12 m
180 deg
Regulator 32-7903 Som ikke er egnet til annet
Alt fra Clas Ohlson
Lysstoffrørets virkemåte er basert på
gassutladningsprinsippet.
Disse lampene består av et glassrør som
innvendig har et tynt belegg av
fluorescerende materiale. I hver ende av røret
er det satt inn en elektrode som også gløder når spenning
blir påsatt. Bimetallet i tenneren G varmes opp og bryter spenningen,
det induseres en høy spenning i drosselen og røret tennes,
dette med forbehold om at det skjer på et tidspunkt i perioden spenningen
er høy nok, hvis ikke slutter tenneren og det hele gjentas inntil
at det blir høy nok spenning til at røret tennes. Gassen
i tenneren vil deretter holde bimetallet varmt så det ikke slutter
igjen når røret er tendt.
Hvordan virker en jordfeilbryter/varsler
Prinsippet til jordfeilbryteren er basert på at
summen av fasestrømmene og eventuelt nøytralleder er tilsammen
null. Hvis den ene fasen får forbindelse med jord vil feilstrømmen
retunere tilbake til transformatoren utenfor jernkjernen i jordfeilbryteren,
det vil da bli ubalanse i fasestrømmene, summen er ikke lenger null,
det vil igjen gjøre det at det induseres en spenning i spolen viklet
rundt jernkjernen som løser ut en bryter. Vanlig utkoblingsstrøm
er 30 mA, dette kommer av at vi regner med at et menneske tåler 50
V, derfor er gjerne JFB merket 50 V, kropsmotstanden er satt til 1667 ohm.
med ohms lov regner vi lett ut at utkoblingsstrømmen da må
være 30 mA.
Jordfeilvarslerene bruker samme prinsippet men gir istedenfor
utkobling et akustisk og optisk signal.
Hvorfor brenner en kabeltrommell opp
En kabeltrommel med kabelen oppkveilet brenner som regel
opp eller blir ihvertfall veldig varm.
Det er to ting som er årsaken.
Er det ett lag med kabel blir kjølingen brukbar
og det skjer ingenting.
Er det to lag med kabel blir kjølingen på
det innerste laget redusert i tillegg til at det får varme fra det
ytterste laget.
Er det mange lag med kabel blir det innerste overopphetet
pga. ingen eller liten kjøling.
Men :
Det er en ting til som har mye å si.
Når temperaturen på en leder (kabel) øker,
øker også motstanden.
Dette vil selfølgelig gjøre at det totale
mostanden øker og strømmen misker.
Men for trommelen sin del har også spenningsfallet
øket, og når effekten øker med kvadratet av spenningsfallet
vil effekttapet i trommelen øke med temperaturen og vi får
en thermal runaway effekt.
Forsynigsspenning 230 V
Kabel
1,5 mm2
Lengde
25 m
Motstand kald
0,58 ohm
Motstand varm
0,60 ohm
Belastning 2 KW 26,45 ohm
Eks 1 Kald kabel
Strøm = 230 V / 0,58 + 26,45 = 8,509 A
Effekttap i trommel = 8,509 X 8,509 X 0,58 = 41,994
W
Eks 2 Varm kabel
Strøm = 230 V / 0,60 + 26,45 = 8,502 A
Effekttap i trommel = 8,502 X 8,502 X 0,60 = 43,370
W
Med denne lille motstandsøkningen har effekttapet øket med 1,376 W
Hvorfor dør vi av strømgjennomgang
Får vi strøm gjennom oss kan
dette overstyre signalene fra sinusknuten/AV knuten (
https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/hjertearytmier/hjertets-elektriske-system/
)slik at hjertet slår mye raskere, med påfølgende
blodtrykk økning som hjernen tar skade av.
Hvor mye strøm tåler vi ?
Noe fasitsvar finnes ikke. Forskriftene tillater ikke
mer enn 50 volt berøringsspenning jfr. Jordfeilbryter. Får
vi strøm gjennom oss fra hånd til hånd vil det
meste av strømmen passere forbi hjertet i muskelvev og blodbaner
slik at det er lite som forstyrrer hjertet men noen ganger allikevel nok.
Hvorfor overlever vi en statisk utladning på 36000 volt og ikke
berøring med høyspenningslinje på 20000 volt.
Ingen overlever flere tusen volt. Når det gjelder
høyspenningslinjer vil spenningen mellom fase og jord ikke være
mer enn ca. 12000 volt, i tillegg får vi spenningsfall gjennom jorden
og til slutt når vi prøver å ta på linjen vil
det tennes en lysbue med et vist spenningsfall, vi sitter da igjen med
spenningsfall over kroppen vår på et ukjent antall hundre volt
som dessverre allikevel er nok til å livet av oss.
Statisk utladning.
Når det gjelder statisk utladning vil det meste
av spenningen ligge i gnisten du vanligvis får mellom hånd
og fx. dørhåndtak, slik at kroppen vår ikke blir utsatt
for spenning av betydning.
Når det gjelder meggere (isolasjonstestere),
gjetere (strømgjerder) vil disse bli overbelastet slik at vi heller
ikke her blir utsatt for spenninger av betydning.
Også tiden har mye å bety for utfallet,
setter vi det litt på spissen så tåler vi mange ampere
i milliartedel av et sekund, men når vi nærmer oss tunsendel
av sekund kan det gå riktig ille.
Endevendere og mellom vendere (trappevendere)
Endevender: f.eks. Elko S16-6
Mellomvender: f.eks. Elko S16-7
Altrenativ kobling
Tabellen gjør det mulig å ta ut en kondensator for å
"lage" den tredje fasen hvis du ikke har trefasenett til en trefasemotor.
Eksemplet viser en 750 W motor med 1500 eller 3000 Rpm.
Tegningen her viser en 230/400 volts motor koblet for 230 volt.
Den stiplede linjen viser kobling for alternativ dreieretning.
Vil
du skrive i gjesteboka mi ?
Vil
du lese i gjesteboka mi ?