Hvorfor ryker en lyspære så ofte ?
Hvorfor brenner en motor.
Verdens elste lyspære ?
Halogenpærer
Enkel dimmer
Hvorda virker en dimmer
Mitt utelysanlegg
Hvordan virker en jordfeilbryter/varsler
Hvorfor brenner en kabeltrommell opp
Hvordan virker ett lysrør
W vs. VA     av Tor V. Pedersen
Hvorfor dør vi av strømgjennomgang ved berøring av høyspenning og ikke av statiske utladninger
Litt lover om elektrofagfolk
Fordelingssystemer
Endevendere og mellom vendere (trappevendere)
Trefasemotor som enfasemotor
Enfasmotor og startkondensator
 

Hvorfor brenner en motor.
En motor, asykronmotor, induksjonsmotor eller kortslutningsmotor som den også heter er som navnet sier kortsluttet i startøyeblikket og dermed er også strømmen maks, uavhenging av last, etterhvert som den får opp turtallet minker strømmen til den er oppe i driftsturtallet hvor strømmen da er på maks driftsstrøm. Hvis motoren blir tvunget opp i synkront turtall (pull up) vil stømmen gå ned til 0-null ampere. Strømmen er altså et resultat av sakking (synkront turtall - egentlig turtall)

Nå er ikke strømmen årsaken til at motoren brenner.
En motor er en energiomformer, den gjør elektrisk energi om til mekanisk energi.
En motor påstemplet 6 KW kan levere 6 KW ut på akslingen i form av mekanisk energi, det betinger da at den holder det påstemplede turtall (arbeid x vei), gjør den ikke det blir ikke all energien omgjort til mekanisk energi men ligger igjen i viklingene som varmeenergi.
Åraken kan være trege lager, for tung last på akslingen eller feilkobling (for lav spenning)
Blir en 230/400 volts motor stjernekoblet (400 V) i et 230 volts nett er spennigen redusert med  og effekten med kvadratet av  som tilslutt blir en motor på 2 KW. Står motoren i et ventilasjonsanlegg med påmonter en vifte som gjerne trenger all energien motoren leverer (omformer) vil den før den når oppgitt turtall og også utløser strøm på vernet være overbelastet
 
 
 
 

Hvorfor ryker en lyspære så ofte ?

Den mest vanlige årsaken er nok at pæren blir utsatt for støt eller rystelser, feks. tramping i gulvet i etagen over, eller slamring med dører, ryker pæren i yttergangen ofte er det gjerne slamring med ytterdøren som er årsaken. Hvis ikke alle pærene i huset har tendens til å ryke ofte er det gjerne  dette som er årsaken.
Hva skjer ?
Glødetråden i pæren slites av eller slår "krøll" på seg, med andre ord blir den innkortet noe, motstanden i tråden blir mindre og effekten øker til over det den tåler og dermed brenner den av, dette vises tydelig ved at det blir sterkere lys en stund for deretter å bli helt svart.

Høy spenning.
For høy spenning er en velkjent årsak til at pærene ryker om ikke den mest vanlige årsaken. Hvis ikke alle pærene i huset har tendens til å ryke ofte er det gjerne den førstnevnte som er årsaken.
Hva skjer ?
En 230 V pære på 60 W har en mostand på ca 880 ohm. under drift, øker spenningen til 253 V (10 %) og vi regner ut effekten på nytt blir den ca. 73 W
(litt mindre pga. motstanden øker ved økende temperatur)
Dette reduserer levetiden med ca. 70 %.

Temperatur
Omgivelser
Står pæren ute i kulda blir motstanden mindre og dermed innkoblinseffekten (startstrøm/starteffekt) høyere, Det fåes pærer for bruk ute, "utelyspærer" eller "trafikklyspærer"

Innfatning
Står pæren i en innfatning feks. "spotlight" blir kjølingen for dårlig og pæren blr også her overbelastet

Liggende pærer får ugunstig oppheng på glødetråden slik at den blir kraftig innkortet med den effektøkning/overbelastning det medfører, dette kan også resultere i at sikringen ryker, liggende mignon har alltid vert kjendt for dette, men det er ikke bedre for en kronepære, det er vel bare det at det er mignon som for det meste  brukes liggende.

Mignon/Kronpærer
Dette er små pærer som får lite kjøling og blir overbelastet.

Slukk lyset
Det kan være lett å tro at pæren har kort levetid mens det i virkeligheten er at det i lite brukt rom er lyset som står på hele tiden. Levetiden på en normalpære er ca. 3 mnd. Besøker du rommet hver fjerde mnd. vil nok pæren alltid være røket hvis du ikke har husket å slukke når du forlater rommet. Hvis pæren ikke utsettes for kraftige rystelser er det vel helst at du har glemt å slokke.

Av og Påslåing er heller ikke gunstig for levetiden på pærene, men det er vanskelig regnestykke for den totale økonomien, skal vi la den stå på og spare penger på pærer eller slå av og spare penger på strøm. (jeg velger å slå av)
Men slår du ikke av varer den garantert garantitiden og vel så det hvis bare resten er iorden.

Dimming
Med en dimmer kan du redusere effekten/belastningen på lyspære og dermed også øke levetiden kraftig, forutsatt at den ikke er stilt på fult hele tiden.

Evighetspærer
Det er faktisk pærer fra før krigen som fremdeles lyser idag. Disse pærene har liten effekt, som at den skulle være laget for 400 V og brukes på et 230 V anlegg, en neddimmet pære vil sikkert lyse like lenge, det er bare det at har du dimmer er den ofte stilt på fult.
Verdens elste lyspære ?

Halogenpærer
Det er enkjent sak at halogenpærer ikke skal berøres med fingrene, tar du på pæren vil det bli flekker på pæren, dette gjør at den ikke får kvitter seg med varmen godt nok.

DImming på halogenpærer
Halogenpærer skal ikke slåes av fra neddimmet tilstand, men derimot stå på fult en stund før de slukkes, dette på grunn av ufulstendig fordampning som lager et belegg på pæren.
 
 

Enkel dimmer
Med en bryter av typen "kronevender" som fx. Elkos S16-5 og en diode kan du lage en enkel dimmer, med kun valgene av, halv styrke eller full sturke. Når vippen til venstre er på blir det fulleffekt på pæren, når vippen til høyre er på blir det halv effekt på pæren. Se skjema under.

Ur fx. 32-7115
Detektor 32-7173 Asøknings område: 12 m 180 deg
Regulator 32-7903 Som ikke er egnet til annet
Alt fra Clas Ohlson

Hvordan virker et lysrør

Lysstoffrørets virkemåte er basert på gassutladningsprinsippet.
Disse lampene består av et glassrør som innvendig har et tynt belegg av
fluorescerende  materiale. I hver ende av røret er det satt inn en elektrode som også gløder når spenning blir påsatt. Bimetallet i tenneren G varmes opp og bryter spenningen, det induseres en høy spenning i drosselen og røret tennes, dette med forbehold om at det skjer på et tidspunkt i perioden spenningen er høy nok, hvis ikke slutter tenneren og det hele gjentas inntil at det blir høy nok spenning til at røret tennes. Gassen i tenneren vil deretter holde bimetallet varmt så det ikke slutter igjen når røret er tendt.
 
 

Hvordan virker en jordfeilbryter/varsler

Prinsippet til jordfeilbryteren er basert på at summen av fasestrømmene og eventuelt nøytralleder er tilsammen null. Hvis den ene fasen får forbindelse med jord vil feilstrømmen retunere tilbake til transformatoren utenfor jernkjernen i jordfeilbryteren, det vil da bli ubalanse i fasestrømmene, summen er ikke lenger null, det vil igjen gjøre det at det induseres en spenning i spolen viklet rundt jernkjernen som løser ut en bryter. Vanlig utkoblingsstrøm er 30 mA, dette kommer av at vi regner med at et menneske tåler 50 V, derfor er gjerne JFB merket 50 V, kropsmotstanden er satt til 1667 ohm. med ohms lov regner vi lett ut at utkoblingsstrømmen da må være 30 mA.
Jordfeilvarslerene bruker samme prinsippet men gir istedenfor utkobling et akustisk og optisk signal.

Hvorfor brenner en kabeltrommell opp

En kabeltrommel med kabelen oppkveilet brenner som regel opp eller blir ihvertfall veldig varm.
Det er to ting som er årsaken.
Er det ett lag med kabel blir kjølingen brukbar og det skjer ingenting.
Er det to lag med kabel blir kjølingen på det innerste laget redusert i tillegg til at det får varme fra det ytterste laget.
Er det mange lag med kabel blir det innerste overopphetet pga. ingen eller liten kjøling.
Men :
Det er en ting til som har mye å si.
Når temperaturen på en leder (kabel) øker, øker også motstanden.
Dette vil selfølgelig gjøre at det totale mostanden øker og strømmen misker.
Men for trommelen sin del har også spenningsfallet øket, og når effekten øker med kvadratet av spenningsfallet vil effekttapet i trommelen øke med temperaturen og vi får en thermal runaway effekt.

Forsynigsspenning 230 V
Kabel                     1,5 mm2
Lengde                   25 m
Motstand kald         0,58 ohm
Motstand varm        0,60 ohm
Belastning 2 KW   26,45 ohm

Eks 1  Kald kabel
Strøm = 230 V / 0,58 + 26,45 = 8,509 A
Effekttap i trommel = 8,509 X 8,509 X 0,58 = 41,994 W

Eks 2  Varm kabel
Strøm = 230 V / 0,60 + 26,45 = 8,502 A
Effekttap i trommel = 8,502 X 8,502 X 0,60 = 43,370 W

Med denne lille motstandsøkningen har effekttapet øket med 1,376 W

Hvorfor dør vi av strømgjennomgang
Får vi strøm gjennom oss kan dette overstyre signalene fra sinusknuten/AV knuten ( https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/hjertearytmier/hjertets-elektriske-system/ )slik at hjertet slår mye raskere, med påfølgende blodtrykk økning som hjernen tar skade av.
Hvor mye strøm tåler vi ?
Noe fasitsvar finnes ikke. Forskriftene tillater ikke mer enn 50 volt berøringsspenning  jfr. Jordfeilbryter. Får vi strøm gjennom oss fra hånd til hånd vil det  meste av strømmen passere forbi hjertet i muskelvev og blodbaner slik at det er lite som forstyrrer hjertet men noen ganger allikevel nok.
Hvorfor overlever vi en statisk utladning på 36000 volt og ikke berøring med høyspenningslinje på 20000 volt.
Ingen overlever flere tusen volt. Når det gjelder høyspenningslinjer vil spenningen mellom fase og jord ikke være mer enn ca. 12000 volt, i tillegg får vi spenningsfall gjennom jorden og til slutt når vi prøver å ta på linjen vil det tennes en lysbue med et vist spenningsfall, vi sitter da igjen med spenningsfall over kroppen vår på et ukjent antall hundre volt som dessverre allikevel er nok til å livet av oss.
Statisk utladning.
Når det gjelder statisk utladning vil det meste av spenningen ligge i gnisten du vanligvis får mellom hånd og fx. dørhåndtak, slik at kroppen vår ikke blir utsatt for spenning av betydning.
Når det gjelder meggere (isolasjonstestere), gjetere (strømgjerder) vil disse bli overbelastet slik at vi heller ikke her blir utsatt for spenninger av betydning.
Også tiden har mye å bety for utfallet, setter vi det litt på spissen så tåler vi mange ampere i milliartedel av et sekund, men når vi nærmer oss tunsendel av sekund kan det gå riktig ille.

Endevendere og mellom vendere (trappevendere)
Endevender: f.eks. Elko S16-6
Mellomvender: f.eks. Elko S16-7

Altrenativ kobling

 
 

Tabellen gjør det mulig å ta ut en kondensator for å "lage" den tredje fasen hvis du ikke har trefasenett til en trefasemotor.
Eksemplet viser en 750 W motor med 1500 eller 3000 Rpm.
 

Tegningen her viser en 230/400 volts motor koblet for 230 volt.
Den stiplede linjen viser kobling for alternativ dreieretning.